Parkering ved turområder: når en bil står i veien
En fin helgedag fyller parkeringen ved stien raskt, og biler ender opp foran bommer, i snuplasser og langs smale skogsveier. Slik parkerer du hensynsfullt – og slik håndterer du det rolig når en annen bil sperrer veien.
Alle som har kjørt til et populært turmål en solrik lørdag, kjenner situasjonen. Parkeringsplassen ved foten av stien er full allerede tidlig på formiddagen, og bilene som kommer etter, begynner å finne sine egne løsninger. Noen setter seg langs veikanten, andre i en snuplass eller foran en bom til en skogsvei. Det skjer ved store og små turområder over hele landet, også ved stiene opp mot Linnekleppen. De fleste som parkerer slik, gjør det uten vond vilje, men konsekvensene kan likevel bli store for andre.
En bil som står feil, kan stenge for mye mer enn du skulle tro. Smale grusveier og skogsbilveier brukes av grunneiere, bønder med traktor og tilhenger, tømmerbiler og om vinteren brøytebiler. Snuplasser er laget for at nettopp disse kjøretøyene skal komme seg rundt. Viktigst av alt: Ambulanse, brannbil og redningsmannskaper skal kunne komme frem dersom noe skjer på tur. En redningsaksjon som blir forsinket fordi veien er sperret av parkerte biler, er det ingen som ønsker å ha på samvittigheten.
Det er også verdt å huske at allemannsretten gjelder ferdsel til fots og på ski i utmark, ikke bilen din. Kjøring i utmark er i utgangspunktet forbudt etter motorferdselloven, og en privat vei er grunneierens eiendom selv om den ikke er stengt med bom. Å parkere langs en privat skogsvei krever i prinsippet tillatelse. Vil du vite mer om hva du faktisk har rett til når du ferdes i naturen, har vi skrevet en egen gjennomgang av allemannsretten og dine rettigheter i norsk natur.
På offentlig vei gjelder trafikkreglene, og du skal ikke parkere slik at du hindrer eller sjenerer annen trafikk. Står en bil til hinder, kan politiet sørge for at den blir fjernet. På privat grunn er det grunneieren som bestemmer. Mange parkeringsplasser ved turområder er privat regulert og skiltet, og da kan det bli ilagt kontrollsanksjon for feilparkering. I visse tilfeller kan en bil som står i veien på privat grunn også bli tauet bort, noe som blir både dyrt og tungvint for eieren når turen er over.
Men hva gjør du når det er du som står fast? Kanskje kommer du ned fra toppen og finner ut at en annen bil har sperret deg inne, eller du er grunneier og skal ut med traktoren. Det første rådet er å holde roen. Se etter en lapp med telefonnummer i frontruten, og spør folk som er på parkeringsplassen om de kjenner bilen. Ofte er eieren like i nærheten, og situasjonen løser seg i løpet av noen minutter uten at noen trenger å bli irritert.
Står bilen slik at den faktisk hindrer adkomst, og du ikke finner eieren, kan det hjelpe å finne ut hvem eier bilen ut fra registreringsnummeret. Opplysninger om registrert eier, med navn og adresse, ligger i kjøretøyregisteret, og med et navn er det ofte mulig å finne et telefonnummer. Husk at registrert eier ikke nødvendigvis er den som kjørte, for eksempel ved firmabiler eller lån av familiens bil. Bruk opplysningene til det de er ment for her: å få kontakt og løse en konkret situasjon.
Når du ringer, lønner det seg å være vennlig og konkret. Fortell hvor bilen står, hva den sperrer, og hvor lenge du har ventet. De fleste blir flaue og kommer så raskt de kan. Vær forberedt på at sjåføren kan være langt inne på stien uten mobildekning, og at det kan ta tid. Legg gjerne igjen en lapp i frontruten med telefonnummeret ditt i tillegg. Da får eieren beskjeden så snart hun eller han er tilbake ved bilen, selv om telefonen har vært utenfor dekning.
Er situasjonen alvorlig, for eksempel fordi bilen stenger for utrykningskjøretøy eller skaper fare på veien, skal du kontakte politiet. Ved akutt fare ringer du 112, ellers politiets vanlige nummer 02800. På privat grunn kan grunneieren eller parkeringsselskapet som håndhever plassen også ta ansvar for å få bilen fjernet. Det du ikke bør gjøre, er å ta saken i egne hender. Ikke sperr inne den andre bilen som straff, ikke klistre lapper som er vanskelige å få av, og ikke legg ut bilder av bilen og skiltet i sosiale medier.
Det beste er selvsagt at situasjonen aldri oppstår. Som turgåer kan du gjøre mye med litt planlegging. Sjekk på forhånd hvor den offisielle parkeringen er, om den koster noe og om det er en bomvei på veien inn. Kom tidlig på populære dager, eller ha et alternativt turmål i bakhånd dersom plassen er full. Samkjøring betyr færre biler, og noen steder er buss et realistisk alternativ. I artikkelen om turplanlegging i norsk natur finner du flere råd om å legge en god plan.
Må du likevel parkere utenfor oppmerkede plasser, gjelder noen enkle tommelfingerregler. La det alltid være god bredde igjen i veien, nok til at en traktor eller lastebil kommer forbi. Parker aldri i snuplasser, foran bommer, i avkjørsler eller i møteplasser på smale veier. Om vinteren tar brøytekantene ekstra plass, og en bil som står litt ute i veien, kan gjøre det umulig for brøytebilen å komme frem. Legg gjerne igjen en lapp med telefonnummer synlig i frontruten, slik at du er lett å nå.
Hensynsfull parkering handler også om forholdet mellom friluftsfolk og de som eier og driver områdene vi går tur i. Mange grunneiere stiller veiene sine til disposisjon og holder parkeringsplasser åpne for allmennheten. Opplever de gang på gang at biler sperrer for jord- og skogbruket, er det forståelig om de til slutt setter opp bom eller stenger plassen. Da blir det dårligere for alle. Med litt omtanke bidrar hver enkelt av oss til at turområdene forblir åpne og tilgjengelige.
Kort oppsummert: Planlegg parkeringen like nøye som selve turen, og parker slik du selv ville ønsket at andre gjorde. Står du fast bak en annen bil, ta det med ro, se etter kontaktinformasjon, og bruk registreringsnummeret til å finne eieren dersom det trengs. Ring politiet når situasjonen er alvorlig, og la hevnaksjoner ligge. Da blir turdagen god for alle, også for bonden, brøytesjåføren og den som kom ned fra fjellet litt senere enn planlagt.